Innsel

«Hallo, Dombås!»

- Forvirret rockeband på konsert i Innsel

Innsel (uttales «innsæl»). Er en forlatt fabrikkby innerst i midtre øvre Gudbrandsdalen. Her ble det frem til 1988 produsert og utvunnet gråsprengt granbark-akevittstein i forskjellige kvalitets-klasser. Dette var grunnlaget for hele byen og da utvinningen ble innstilt på grunn av en streik i 1988 var planen at man skulle fortsette så snart streiken tok slutt, men det gjorde den aldri, og det er nå kjent som verdens lengste pågående streik. Kun slått av den berømte streiken hos fabrikken A/S Høgtalartut, Eksport & Sønner i Haugesund.

Bakgrunn[rediger ]

Det ble i de dager (slutten av 1880 årene) oppdaget at bergartene i området innenfor Sel i Gudbrandsdalen hadde en unaturlig høy kvalitet og nytteverdi. Man oppdaget at den såkalte granbark-steinen som ble kalt opp etter oppdageren, Reginald Granbark var svært nyttig i produksjon av dobbeltisolerte telefaks-kanonkuler. Dette produktet var Telegrafværket svært avhengig av, da telegrafnettet på denne tiden var under en storstilt utbygging, og man bygde en fabrikk til produksjon av dette i Sel. Grunnideen var i utgangspunktet at man skulle lage utvinningsanlegget også i Sel, men man oppdaget raskt at granbark-stein her hadde en uheldig bi-effekt der granbarken eksploderte under telefaks-konverteringen. Så begynte letingen etter andre granbark-stein isotoper. Man dro et stykke innover til man kom til Utsel, men her eksisterte kun den farlige granbark-messingstein, som man ble blind av om man kom i nærhet av steinen. Tilslutt fant ingeniørene frem til Innsel, og granbark-stein isotopen akevitt. Man ville da straks gå i gang med bygging av utvinningsanlegget, men Innsel kommune ønsket at man skulle bygge opp by til arbeiderene ved siden av produksjonen. Dette ble overraskende nok gjort, og produksjonen var straks i gang.

Innsel vokser til[rediger ]

Innsel utvinningsanlegg kom i gang 33. februar 1898, og fra den dagen begynte strømmen av tilflyttende, og daværende ordfører Generalmajor Bernt Svor Johnsen den 3. sa i en tale til fabrikk-eier Orlogskaptein Narvesete og styret i utvinningsanlegget at Innsel på grunn av dem, nå ville bli en storby på høyde med Grimstad. Innsel gikk fra et enslig gårdsbruk og diverse fjær og lærkre i 1883 til å bli en by med over 1000 innbyggere og egen lokalavis Innsel budstikke (uttales «bædstøkke») allerede i 1889. Innsel fortsatt å vokse og da århundreskiftet kom, hadde faktisk Innsel passert Grimstad i innbyggertall. På dette tidspunktet kom NSB inn i bildet og ville anlegge jernbane til byen. Styreleder i utvinningsanlegget, Ingeniør Mur Mansk, ønsket da at et sidespor inn til fabrikken skulle bli lagt. Den dag i dag er jernbanen fremdeles på planleggingsstadiet. Innsel viste seg imidlertid å klare seg fint uten jernbaneforbindelse. Kollektivetaten i kommunen opprettet i stedet en traktorforbindelse til nabodalen Folldal. Denne forbindelsen var frem til streiken i 1988 meget populær, og det sies at traktoren går samme rute den dag i dag.

Bakgrunn for streiken[rediger ]

Til å begynne med var granbark akevittsteinen bruk som nevnt, til produksjon av dobbeltisolerte telefaks kanonkuler. Disse gikk ut av produksjon da Telegrafværket byttet ut kanonkuler med 63mm blyfrie blypatroner i 1972. I stedet fant man nytt bruksområde i produksjon av en ny type lyskilde, metallhalogenlampen. Man brukte granbark-akevittstein som stabilisator i atomreaktoren i lampen, men utpå begynnelsen av 1980-tallet gikk man gradvis bort i fra atomdrevet lampe. Etterspørselen sank drastisk, og man måtte senke produksjonen i utvinningsanlegget. Fabrikken gikk imidlertid i pluss, for 3. verden var fremdeles store forbrukere av dobbeltisolerte telefakskanonkuler og atomdrevet metallhalogenlampe. Televerket i Finland var for eksempel en av de større kundene av granbark akevittstein, men da de ble privatisert på slutten av 80 tallet, måtte de fornye seg, og da ble dobbeltisolerte telefakskanonkuler faset ut, og så mye av grunnlaget for drift forsvant at man ble nødt til å spare inn. Ledelsen med Generalmajor Peder Kolsnes Macintosh i spissen, senket arbeidernes lønn betydelig, for å kunne sikre videre drift. Arbeiderene nektet å godta dette, og gikk så ut i streiken som fremdeles varer. Den dag i dag, er de fleste arbeiderene som gikk ut i streik døde, da snittalderen ved fabrikken rett før streiken, var godt over 60 år. Det ble imidlertid observert via satellittbilder 2 personer foran fabrikkinngangen så nylig som i 2012.

Innsel i moderne tider[rediger ]

Innsel har ikke vist tegn til aktivitet i noen stor grad siden streiken brøt ut. Så og si alt ble forlatt da alle arbeiderne gikk fra byen og ut til fabrikken for å sitte streikevakt. Byen ser derfor ut som det den gjorde da den ble forlatt, Olav Thon har uttalt at han ser på Innsel som et spennende område å bygge hotell på, men pga. av observasjonene i 2012, er det ikke mulig å gjøre noe med området da folk fremdeles bor der. Dessuten har forskere funnet ut av at produksjonen av granbark akevittsteinen kan ha manipulert DNAet til arbeiderne og gitt de "superkrefter" pga. all strålingen de har blitt utsatt for samtidig med eimen av moskus-ånde og norsk fjelluft. Innsel ligger jo i midtre øvre Gudbrandsdalen, og moskus-aktiviteten tok seg kraftig opp mot slutten av fabrikk-årene. Dette og det faktum at NSB fremdeles planlegger jernbane i området hindrer Thon i å foreta seg noe som helst enn så lenge.

Det har blitt gjennomført ekspedisjoner opp til Innsel-området i de senere år, og i 2018 gikk Lars Monsen i samarbeid med Skrue McDuck i gang på en reise mot Innsel. Dels for å utforske og en stor del på grunn av mistanker om gullforekomster i grunnen under fabrikktomten. Dette fordi man tror at enkelte av stoffene som ble brukt i produksjonen kan ha reagert med materialer i jordsmonnet og gjort det som alkymister har prøvd i årevis, nemlig laget gull. Men dessverre måtte ekspedisjonen gi opp da de kom til Utsel fordi det et plutselig snøvær kombinert med moskus storm overrasket dem og gjorde det umulig å fortsette. Skrue prøvde å stoppe moskusene, omtrent som han gjorde da han måtte kjempe seg tilbake fra den Sør-afrikanske utmarken, men kan måtte gi tapt, da han i en alder av 151 år er sterkt preget av gikt og dobbeltsidig slatters med 3 i mente.

Når det kommer til selve byen i nyere tid, vet man veldig lite da det er tilnærmet umulig å komme seg inn til byen, og flyfoto over byen er også ikke mulig pga. strålingen som stadig kommer fra fabrikken. Det antas at byen har forfalt veldig mye, og at det er stått tilnærmet i ro siden 1988. Etter observasjoner gjort av Statens institutt for lydverktriangulering og støy har man klart å tyde A-has Take on Me spilt fra et kommunalt poppanlegg bestående av en nedstøvet platespiller stående i kommunehusets kjeller. Videre tror man at Norges eneste gjenværende operative telefonkiosk står på torget i Innsel sentrum, og basert på målinger foretatt av Televerkets service og saboteringsavdeling. Dessverre har det ikke vært mulig å ringe til kiosken, da samtalen automatisk setter over til NRK Tyholt. Det har til tross for dette, skjedd bekreftede oppringninger fra telefonkiosken. Blant annet i desember 1992, der man tydelig kan høre en eldre person mumle på kav innselsk om presanger og reinsdyr. Dette har av Juleforskere over hele Sørlandet blitt tolket som julenissen, men en talsperson for julenissens kontor har senere avkreftet at de skal ha noe som helst med Innsel og omegn å gjøre. Bedrevitere hos Statens Kartverk har også regnet seg frem til at Norges rikeste land faktisk ligger et lite stykke utenfor Innsels ytre husbebyggelse, og ikke i Blærum, slikt tidligere anntatt.

Kjente personer fra Innsel[rediger ]

Vidar Nill Kjent rakettetterforsker, ansatt i NASA

Leverhummeren Ordfører og kjent politiker

Mannen fra Innsel Politiker, omvandrene mann, og kjenning av politiet

• Sel kommune
• Steder
• Inn-Hedmark
• Norske byer