Longyearbyen

Longyearbyen er hovedstaten i Barentz kongedømme. Byen var tidligere en kolonistat under styre av Norge, men ble løsrevet i et jordskjelv i 1532. Styresettet i Barentz kongedømme er delvis demokratisk. Stort sett velges det ny konge hver gang den forrige dør. dette avhenger gjerne av utvalg av kandidater. Ikke sjeldent er det mangel på disse, så i de siste 2 perioder har Torbjørn "Arbeider" Mørk sittet som konge. Norge, Russland, samt Ålesund har egne ambasader i Barentz. For tiden er det uvisst hvem som leder i våpenkappløpet.

Hovedstaten Longyearbyen, også kjent som Laangtårcity, har flest innbyggere. Her finns også rikelig med skjenkestuer og andre fritidsaktiviteter. Befolkningen i Longyearbyen bruker mye tid og penger på sine hager. Det er ganske vanlig å bruke snøscootere som hagepynt, da andre vekster har dårlige vilkår. Det kan nevnes at biler også i noe mindre grad brukes som hagepynt.

Av andre bosetninger i Barentz kan nevnes Svea (Gruvisk) og Barentzburg (Trolig Russisk).

Byen Svea som er Gruvisk, har en befolkning på rundt 500 til og fra. Befolkningen her er en rase med en ganske mørk hudfarge. Man antar de er rester av den første bosetningen i Barentz. Språket er av en hitill ukjent opprinnelse, men relativt enkel i sin oppbygging. Innbyggerne er stort sett enkle og hyggelige mennesker, og lette å komme i kontakt med. Enkle bestikkelser i form av tobakk og kaffe kan anbefales om man ønsker å komme i kontakt.

Barentzburg er en annen bosettning. Man antar den er russisk. Byggninger og mennesker har visse likheter med den gjenomsnittlige østeuropeiske. Her snakkes et ganske så tydelig og komplisert språk. Det anbefales også her bestikkelser. Vodka er absolutt.

Kongedømmet Barentz har aldri ligget i krig med sine naboer, av den grunn at her er ingen naboer. De forskjellige bosettningene har derimot vært plaget i flere generasjoner av ulovlig innvandring. Store hvite dyr trenger seg stadig inn på innbyggernes jaktmarker. Det er for tiden ikke lov å skyte på disse intrengerne, og problemene ser derfor ut til å vokse i omfang. Man har de siste 200 år også fått en mindre men fredligere innvandrer som har visse likhetstrekk med den Afrikanske antilopen.

Befolkningen lever i all hovedsak av mynter kastet til dem av turister, samt isklumper formet av det ekstreme kalde klimaet. Disse naturlige skulpturerne finns det masse av i kongeriket. Temperaturer ned mot -75 grader er ganske normalt. Laveste temperatur noengang målt, var i 1876, da ned ble målt helt ned til 180 meter under havnivå.

Språket snakkes daglig, og er derfor ganske godt kjent. Deler av befolkningen har også tatt til seg mer internationale språk, så som Persisk (hovedsaklig brukt av lokale teppeselgere) og Flamsk (Brukes av fiskere da man frykter Hollenderne skal komme tilbake).

• Artikler med lite luft
• Artikler som trenger bilder