Tromsø-pia
«Dæsken ta, ei løyparførkja fra 9000!»
- Forhenværende tromsøværing
Ei Tromsø-pia (flertall: Tromsø-pie) er en kjær betegnelse på ei jente oppvokst i Nordens Paris. Hun kjennetegnes over land og strand for sin herlige, klare dialekt, hvisket med de reneste toner – utvannet, tappet og destillert – uten palataliseringen som kjennetegner distriktet.
Begrepet benyttes primært på god geografisk avstand, typisk i de tunge studiebyene Trondheim, Bergen eller Oslo, av landsdelssvikende tromsøværinger som lengter tilbake til sine tidlige romantiske erfaringer, eller lengselen deretter. Tilstedeværelsen av ei pia utenbys kan tenne momentan ekstase hos nevnte gruppe, deriblant følelsesladde hallusinasjoner om å vende lykkelig forelsket tilbake til byen. Anvendelsen av begrepet er derimot kritisert for å medvirke til å opprettholde forestillingen om det eksotiske Nord-Norge.
Stemmen til ei Tromsø-pia må ikke forveksles med talen i omkringliggende tettsteder, og for all del ikke andre byer i Nord-Norge.