The Rolling Stones
Rolling Stones er en engelsk minoritetsgruppe som nedstammer direkte fra patriarkene.[1] Bandet hadde sin storhetstid i senere steinalder, en tidsepoke som for all tid har runet dem dype spor i baken.
Medlemmer[rediger ]
Alle kan bli medlem som ønsker det. Rekruttering skjer etter prinsippet "Vil du være med så heng på". Det er imidlertid bare fire som så langt har klart sånn noenlunde å holde seg på beina blant rullesteinene:
- Mick Jagger (f. 1943 f.Kr.) - lepper, hoftevrikk, mikrofonstativ. Hans emotikon er :-[]
- Ron Wood (f. ved begynnelsen av vår tidsregning) – kan ikke regne og teller ikke med. Han tenner stearinlys fordi Sector Alarm også gjør det.
- Charlie Watts (f. et halvt år før Jesus Kristus, også kaldt Johannes døperen) – bongo, sønn av en tømmerspekulant, som tjente seg rik på en tømmermann ved navn Josef.
- Keith Richards (f. i går) – pil og bue, elsker å klatre i trær og slippe seg ned på dem som går forbi – ikke ulikt det blodsugende skadedyret flåtten.
Følgende har mistet grepet[rediger ]
- Brian Jones (d. 1970) spiller ikke lenger.
- Bill Wyman (f. ved tidenes morgen) – saltstøtte.
- Ian Stewart (d. 1985) tangenter, men fikk aldri noen fast stilling i bandet.
Historie[rediger ]
Les Bibelen selv! Sitt nåværende navn, The Rolling Stones, fikk de da gruppa var nær ved av å bli tatt av et stein-, fjell-, is- og snøras ved Hellesylt klokken 11,32 en torsdag i mars et par år etter storflommen (i følge tradisjonell tidsregning).
Mick Jagger og Keith Reichards, som var de eneste som hadde pergament og griffel, ble satt til å skrive gruppas sanger. Dessverre var de alle analfabeter, men dermed slapp også komponistduoen å bli avslørt av de andre, og tjente litt mer på ryalties enn resten av bandmedlemmene.
Deres største filmsuksess var dokumentaren "Into The Darkness", spilt inn etter mørkets frembrudd uten bruk av stearinlys eller lyskastere, og "Bill Wymans 1001 sjekketricks", også innspilt med lysene slukket.
Albumet "Let it Bleed" ble lansert som del av en sparekampanje for danske apotek i en periode da de var gått fullstendig tom for heftplaster. Andre LPer eller platecover er det knspt verdt å nevne. Det beste ville vært å glemme samtlige ettersom gruppa aldri klarte å være venner i lengre perioder av gangen enn det tok å spille inn en singelplate, dvs. i høyden 3 minutter.
The Rolling Stones' bandlogo viser en vagina dentata.
Største hits[rediger ]
- Satisfaction All The Time" (1966) hvor Mick Jagger briljerer med å spille på slurva.
- "Sympathy For The Dildo"(1967)
- "Goodbye, Bloody Sunday" (1968)
- "Honk all Women" (1969)
- "Angi'" (1972)
- "Cocksucker Blues" (1972)
- "Jusr Can't Stop" (1973-2009?)
Eksterne lenker[rediger ]
Se også:[rediger ]
Rullenoter[rediger ]
- ↑ Onde folketellere fra Det britiske samveldet har imidleritd oppført dem alle som uekte barn av primatene.
etter steinalderen trodde de at de ville være legender... men egentlig ble de bare ansatte i kaffen 'the rolling stones the shop' vi har fått rykter om at det er mange rullende steiner der...