The Bonzo Dog Band
'The Bonzo Dag Band' eller 'Bonzo Dog Doo Dah Band' var et orkester som ikke spilte noen rolle. I alle fall klate medlemmene aldri å bli enig om hvorvidt de spilte jazz eller rock eller om det skulle brukes horn eller elektriske trengeinstrumenter på de ulike låtene som de hevdet å ha på repertoaret.
Som regel ble det til at alle spilte hva de ville, og at hver enkelt artist fremførte de sangene som de helst ønsket å høre og nynne til. Poenget var bare å starte og slutte omtrent samtidig.
Bandet ble oppkalt etter tegneseriefiguren Bonzo the Dog, ettersom ingen av medlemmene kunne fordra virkelige hunder. Ja, enkelte fryktet til og med så sterkt rabis at de satt ute ulte om natten.
The Bonzo Dog Band var det mest omfangsrike bandet som eksisterte på 1960-tallet, i følge deres kjenningsmelodi Intro And The Outro, hvor alle bandmedlemmene, både levende og døde, introduseres på sine ulike instrumenter. De eneste som ikke syntes å ha vært tilstede på den begivenhetsrike konserten var publikum.
Medlemmer[rediger ]
Viv Stanshall ble av enkelte oppfattet som en mann av ære på grunn av sin dype bass og sine fotside barter, men selv led han av chizzofreni og konstant tap av nye identitetskort.
The Bonzo Dog Band har inspirert musikere innenfor nesten alle mulige genre. Vi nevner i fleng:
- Frank Sinatra, kjent mafiaboss og pizzabaker.
- The Beatles, som levde et musikerliv i skyggen av de mer populære The Rutles.
- Trubadurix, bakbundet og heist opp i et tre i Gallerlandsbyen med munnbind.
- Mike Oldfield som faktisk lot Viv Stanshall annonsere de ulike instrumentene på Tubular Bells).
- Salhuskvintetten, som sang om "Singel og sand" så lenge de var sponset av Veivesenet, men nå er veien stengt og kvartetten nedlagt.
Aller minste hitlåt[rediger ]
[フレーム]
- Death Cab For Cutie
- I'm Gonna Bring A Watermelon To My Girl Tonight
- Can Blue Men Sing The Whites
- You Done My Brain In
- Noises For The Leg
- Look At Me, I'm Wonderful
- I'm the Urban Spaceman
- I'm Bored
- Big Shot
- Trouser Press
- Monster Mash