Nynorsk
- Dette er en artikken om Ivar Aasen's avkom. Hvis du så etter den overaskende liknende språkformen som plager Norske tenåringer, se Sp
(削除) n (削除ここまで)ynorsk
| Aasensak.jpg |
| Artikler |
| Før 1900 | Etter 1900 |
| Språkformer |
| Elg | Norwengelsk | Riksmål | Svorsk | Bokmål | Dialekt | Trøngelsk | Samnorsk | Selvmål | Sidemål | Spynorsk | Bøgmål | Wannabe-Latin | Oksesnakk |
Røverspråk | Nynorsk | Høgnorsk | Fjortisspråk | Tilbakestående | Ufrivillig nynorsk | Ost |
| Personer |
| Ingvar Flaasen | Henrik Ibsen J.S.Welhaven | Henrik Wergeland |
| Emner |
| Morra di | Sær skriving Rettskriving | Dikt på nynorsk Fjortisnorsk | Norske ordtak |
«Skriv dialekt! Snakk nynorsk!»
«Nynorsk, spynorsk, flytorsk, det passer uansett ikke inn i vores Aftenpost!»
- Aftenposten om nynorsk
«Tenk på alle sultne barn i Afrika som ikke får lære ett språk en gang, og her er vi så heldige å få lære to! Jeg tar Sivs ord: Jeg er sjokkert!»
- Kristin Halvorsen om nynorsk
«Hva? Jeg er sjokkert!»
- Siv Jensen om overstående sitat
«Dzet pazzer zeg ikke helt med mitt rikzmål, det blir zom dag og natt på zamme tid under dzen vakre himmel, belyzt fra ziden av en mangfoldige månen.»
- Ari Behn om nynorsk
«Kan eg få enno fleire prisar for å tale mi eiga dialekt på eteren?»
- Audhild Gregoriusdotter Rotevatn om nynosk
Nynorsk er et venstreradikalt skriftspråk utviklet av Ivar Aasen for å hevne seg på læreren sin etter at han strøyk i dansk...og fordi han var en kåt jævel. Gjennom sine "språkreiser" fikk Ivar smaken på jenter fra alle kriker og kroker av landet, men holdt seg unna Troms og Finnmark; bare nordlendingene vet hvorfor. Sosiologer har mistenkt at det først og fremst er denne arven, eksemplifisert ved Aasens kjente bok "Barmar og rovi Norig ikring", som har sikret nynorsken støtte i sine kjerneområder, og hvorfor disse er preget av mange barnefødsler.
Men Ivar Aasen fikk òg stor suksess med det nye skriftspråket i motsetning til naboen Ingvar Flaasen som hadde stor suksess med spynorsk som var et forsøk på å gjøre det norske skriftspråket uleselig og ikke minst uskrivelig. Nynorsken har samlet essensen fra måker i nord, til sjanglende sørlendinger i sør. Den nynorske ordboken blir ofte kalt Spynorsk Mordbok.
Nynorsk i nyere tid[rediger ]
Tidlig på 80-tallet forsøkte nynazister over hele landet å stoppe den økende trenden, med at nynorsk var kult. Nynorsk i aviser, fjernsyn og radio ble bannlyst, og det norske folket måtte dessverre gi opp, med den manglende kunnskapen vi hadde på den tiden. Nå er nynorsken på veg inn for fullt, ettersom ungdommene har skjønt at nynorsk er mer likt islandsk enn bokmål, og på Island kan du kjøpe alkohol når du er 15 (derav det islandske uttrykket «við reykjum, drekkum og kaupum ódýr brennivín»).
I dag er det svært få som kan forstå nynorsk. Språket inneholder ord som: Nyfiken (nysgjerrig), løyve (tillatelse), Noreg (Norge), vindauge (vindu), bytullingar (utdannelse) og raud (rød). Nynorsk er grunnlaget for språkforvirringer i Norge i dag. Det de fleste på den tørre siden av fjellet ikke vet, er at en faktisk kan skrive de fleste bokormsordene som nysgjerrig, tillatelse, Norge, vindu i en nynorsk-tekst. Derfor er klammeformen veldig godt likt av Osloelever, men også for vestlands-elever som heller ikke skjønner ord som nyfiken (nysgjerrig),i røynda (i virkeligheten), løyve (tillatelse), Noreg (Norge), vindaug (vindu), komla (Raspeballer). Rare folk, hva?
Med dagens avhengighet av tekniske hjelpemidler, spesielt når det gjelder datamaskiner, er noen operativsystemer totalt uforståelige for de som krever nynorske versjoner. Et eksempel på et mye brukt operativsystem er "Windows". På nynorsk heter det "Vindauge"(eller Kvindåvs for de mer "moderne" nynorsk-brukere). Et program som er mye brukt i "Vindauge" er Windows Media Player, som på nynorsk heter Vindauge midlar spelar. Et totalt uforståelig ord, mens Vinduer Midler Spiller derimot...
Den dag i dag blir nynorsk først og fremst brukt som et hardtslående demotivasjonsvåpen mot kreative skole-elever. Enhver form for glede og kreativitet i den norske skole vil bli slått ned på med nynorsken, og etter ca 30 minutter med verb-grilling vil elevene være fullstendig tomme for energi. Dette skyldes mest lærerene sitt subjektive syn på en kulturarv uten sidestykke. Grunnen er at de har vokst opp med bokorm som sitt hovedmål.
Det har vært historier med elever som har kastet seg ut vinduer helt opp til 8 etasje grunnet verbbøying på nynorsk, men som en lærer senere sa i et intervju: "Jeg kan ikke ta noe ansvar for at denne eleven kastet seg ut vinduet. Det var tross alt lukket"
I følge sportskommentator Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er nynorsk like nødvendig i skolen som matematikk og andre fag. Dette kommer av at hun vokste opp et steinkast fra der naboene til Ivar Aasen bodde (eller budde) og derfor er nynorsk akkurat som hennes egen dialekt. Derfor synes hun at denne måten å skrive på er den enkleste, og anbefaler at alle "gjær det same." Hva samer og gjerder har med dette å gjøre, vites ikke. Men reingjerder er iallefall noe som blir brukt av samer i indre Troms og Finnmark. I disse fylkene er sidemålet samisk og kvensk, og Ivar Aasen har aldri satt sine ben der (heller).
Ny rettskriving 2010–2012[rediger ]
Språkrådet er allereie i gong med å forenkla nynorsken og fjerna klammeformer. Mellom anna er eit forslag om at ord som i dag skal skrivast med -y-, i framtida skal skrivast med -ø-. Eit anna forslag til endring i den nøe rettskrivinga er at vinstrekøyring skal verta forbodi. I staden skal ein skriva venstrekøøring (jf. y>ø). Fleire i-ar skal bort, til dømes i boki og husi. Det vel seea at nønorsk om ekkje så lang ted vert vonlaust å lesa. Ord som so og tonn skal dessutan skeftast ut med så og tann. Det kan defår henda at fleere ard enn åpphavleg tenkt vel verta annlees, nåka såm nønårsk nå aver håvudet ekkje treng. Eet anna, meer forverrande fårslag er at e mange ard der det nå er -e-, skal det verta -æ-, men å̀g måtsett. Tel dømes vert ser til sær og sæter til seter. Dæt vel sæea at dæn tedlægaræ sætnenga «Eg fer åt skogen for å sanka bær til vinteren, so frys vi ikkje i hel!» vært «Æg fær åt skagæn får å sanka ber til ventæræn, så frøs ve ekkjæ e hæl!». Måråsamt, kva? Mæn kvæn træng væl valfredåm når æen har bærre ǽen håvudfårm? Dæt kan tel åg mæd hænda nønårsk vært værdsmål åg tæk åvær får ængælsk, e ollæ foll e droumonæ tel Språkråæt (flæeræ stoær vært a tel o åg d-or skol strøkost). Sestæ fårslog ær ot -u- skol værto -y-, så ot rudning vært rydning.
Ve tæk mæ æet ømæ e frå hon Evor Oosæn (æet ekt):
«Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.»
Nå vært æt:
«Mellåm bokkor åg bærg yt mæ hovæt
hævæ nårmonnæn fængæt sen hæem,
ær hon sjølv hævæ tyftærno grovæt
åg sætt sjølv senæ hys yppå æem.»
Nynorskens utbredelse[rediger ]
Nynorsken har sitt kjerneområde der Ivar Aasen bodde. Han påstod at hadde har vært så flittig at han har reist landet rundt for å samle dialekter, men han besøkte nok bare naboene sine. Dette viser seg seg igjen i Nynorskens håpløse ordforråd som for det meste består av uforståelige uttrykk fra han egen fantasi og forslag fra folk rundt ham, i tillegg til alle de uforståelige og rare bøyningsmønsterne. På grunn av at han har klart å overbevise alle som styrer dette landet om at Nynorsken er et norskt riksgjeldende språk, pålegges alle landets elever å lære denne elendigheten på skolen. Dette har, dessverre for nynorskfantastene, ført til at landsdekkende hat mot Nynorsken, og den er nå kanskje på vei mot utryddelse.
Facts about nynorsk[rediger ]
- Nynorsk er ikke sååå vanskelig å lære... NOT!!!
- Nynorsk er en del av vår kulturarv, som ostehøvelen.
- Ordet nynorsk er nært beslekta med ordet nytale, som er et ondt språk.
- Nynorsk er tuftet på norske dialekter, og på det norske språket som holdt seg til i går.
- Nynorsk ble oppfunnet som et kodespråk av David Toska da han skulle rane banken.
- Ikke ambefalt for personer under 18 år. Bieffekter kan medføre Satan-dyrking og Selvmord
- Elever som trives med nynorskfaget anbefales å velge valgfag tysk eller russisk, så de kan utfolde seg videre akademisk.Disse bør også melde seg inn i huglaget til Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, og Noregs Mållag, så snart som råd er.
Nynorskens renessanse[rediger ]
I nyere tid har nynorsken blomstret blant frisk, norsk ungdom. Grunnen er store fritidsproblemer blant ungdommen, som vekker en stor lyst til å oversette pop-låter til nynorsk. Dette er for å få fram en mer original side av en uoriginal engelsk sang.
Et godt eksempel som kan finnes i Ikkepedias bibliotek, er Justin Biebers sang Beibe i nynorsk versjon.