Nebb
Nebb er det noen dyr bruker til å lukte og sluke ting med, altså en slags kombinasjon av nese og munn. Ikke alle dyr bruker nebb, noe som kan skyldes at nebb i mange tilfeller tar opp for stor plass i dyrets fjes.
Historisk framvekst[rediger ]
Konseptet nebb ble oppfunnet av Cherokee-indianerne i Nord-Amerika, som en del av et rituale som innebar å med vilje løpe inn i stolper. Nebb ble opprinnelig brukt som beskyttelse for ansiktet under det nevnte ritualet, men utviklet seg senere til å bli et vanlig hverdagsplagg.
Bruken av nebb fikk en bemerkelsesverdig vekst etter frigjøringen av De Forente Stater. Dette skyldes i hovedsak at deres første president, George Washington, ble mektig fascinert av Cherokee-stammens nebbruk og bestemte seg for å gjøre dette til sitt varemerke. Washington var nebbete regelmessig helt til sin død.
Bruken av nebb blant mennesker kan sies å ha gått av moten etter George Washingtons død. Flere og flere dyr begynte å bruke nebb, og folk som fremdeles svor til nebb ble stadig ofre for nedlatende tilrop, som for eksempel "tufs" og "tulling". I dyreverden eskalerte derimot bruken av nebb voldsomt. Tall fra 1820 viste at så mange som 60% av alle dyr med fjær hadde begynt å bruke nebb på regulær basis. I 1850 var tallet på 85%, mens tallet blant mennesker var sunket til 12%. I dag regner man med at et sted mellom 99 og 100% av alle fjærkre har nebb. Til sammenligning har omkring 5% av jordas menneskelige befolkning nå nebb, hvorav de fleste bor i Belgia og Ungarn.
Nebb.jpg Bruksanvisning som alltid følger med når man velger å anlegge nebb.
Dyr uten fjær møtte den voldsomme framgangen av nebb med skepsis, og pattedyrene holdt seg stort sett for gode til å utstyre seg med nebb. Men det fantes unntak. Det vi i dag kjenner som nebbdyr (før 1812 bare kalt "dyr") er i høyeste grad et pattedyr, men falt i 1812 for fristelsen. Dette førte til at nebbdyret gradvis ble frosset ut at det gode pattedyrselskap og kan i dag bare observeres i sosial omgang med fjærkre, fisk og bløtdyr.
Nebb i Norge[rediger ]
Nebb hadde en enorm popularitet en relativt kort periode i Norge. Den første observasjonen ble gjort i 1805, i dette tilfellet på en and. Andens rolle som hellig dyr i de nordiske landene gjorde at svært mange mennesker heretter begynte å bruke nebb, særlig på Østlandet og sør for Stadt. Blant annet regnes det med at alle som var samlet på Eidsvoll i 1814 hadde nebb. Nebb holdt seg stabilt på moten blant vanlige folk fram til 1820 før det døde hen, trolig grunnet Chiles uavhengighetserklæring.
Om du har minst én god idé som ikke er helt idiotisk, så klart.