Nebb

Nebb er det noen dyr bruker til å lukte og sluke ting med, altså en slags kombinasjon av nese og munn. Ikke alle dyr bruker nebb, noe som kan skyldes at nebb i mange tilfeller tar opp for stor plass i dyrets fjes.

Historisk framvekst[rediger ]

Konseptet nebb ble oppfunnet av Cherokee-indianerne i Nord-Amerika, som en del av et rituale som innebar å med vilje løpe inn i stolper. Nebb ble opprinnelig brukt som beskyttelse for ansiktet under det nevnte ritualet, men utviklet seg senere til å bli et vanlig hverdagsplagg.

Bruken av nebb fikk en bemerkelsesverdig vekst etter frigjøringen av De Forente Stater. Dette skyldes i hovedsak at deres første president, George Washington, ble mektig fascinert av Cherokee-stammens nebbruk og bestemte seg for å gjøre dette til sitt varemerke. Washington var nebbete regelmessig helt til sin død.

Bruken av nebb blant mennesker kan sies å ha gått av moten etter George Washingtons død. Flere og flere dyr begynte å bruke nebb, og folk som fremdeles svor til nebb ble stadig ofre for nedlatende tilrop, som for eksempel "tufs" og "tulling". I dyreverden eskalerte derimot bruken av nebb voldsomt. Tall fra 1820 viste at så mange som 60% av alle dyr med fjær hadde begynt å bruke nebb på regulær basis. I 1850 var tallet på 85%, mens tallet blant mennesker var sunket til 12%. I dag regner man med at et sted mellom 99 og 100% av alle fjærkre har nebb. Til sammenligning har omkring 5% av jordas menneskelige befolkning nå nebb, hvorav de fleste bor i Belgia og Ungarn.

Nebb.jpg Bruksanvisning som alltid følger med når man velger å anlegge nebb.

Dyr uten fjær møtte den voldsomme framgangen av nebb med skepsis, og pattedyrene holdt seg stort sett for gode til å utstyre seg med nebb. Men det fantes unntak. Det vi i dag kjenner som nebbdyr (før 1812 bare kalt "dyr") er i høyeste grad et pattedyr, men falt i 1812 for fristelsen. Dette førte til at nebbdyret gradvis ble frosset ut at det gode pattedyrselskap og kan i dag bare observeres i sosial omgang med fjærkre, fisk og bløtdyr.

Nebb i Norge[rediger ]

Nebb hadde en enorm popularitet en relativt kort periode i Norge. Den første observasjonen ble gjort i 1805, i dette tilfellet på en and. Andens rolle som hellig dyr i de nordiske landene gjorde at svært mange mennesker heretter begynte å bruke nebb, særlig på Østlandet og sør for Stadt. Blant annet regnes det med at alle som var samlet på Eidsvoll i 1814 hadde nebb. Nebb holdt seg stabilt på moten blant vanlige folk fram til 1820 før det døde hen, trolig grunnet Chiles uavhengighetserklæring.

• Stubb