Musikkteori
«Før eller siden oppdager du at alle moderne poplåter bruker I-V-vi-IV.»
- Jazzfar til sønnen sin om musikkteori
«What?»
- Selena Gomez om musikkteori
Musikkteori er noe ganske uforståelig som artister bruker når de lager musikk. Musikkteorien hjelper låtene dine med å høres mindre ut som en kaklende kylling, og mer som et faktisk stykke som du har brukt tid på. Dessverre er det meget komplisert og vanskelig å lære, så det er ofte bedre å la en datamaskin komme opp med en melodi og akkordprogresjon hvis du ikke gidder å bruke tid på å lære deg teorien selv.
Noter[rediger ]
Notesystemet bruker bokstavene A-G som navn på notene, med unntak av Tyskland og Skandinavia, som av en eller annen grunn har byttet ut noten B med H. Notene gis navn av hvor mange ganger de vibrerer i sekundet, såkalte hertz. For eksempel vibrerer noten A 432 ganger i sekundet på en god dag, og er derfor 432 hertz. Med andre ord får du teoretisk sett en A hvis du tramper i bakken 432 ganger på et sekund, men ingen har klart å bekrefte dette ennå (Russland prøver stadig). Det finnes også noter som har et hashtag bak seg, disse notene vibrerer litt fortere enn sine brødre, og er dermed også litt kulere.
Akkorder[rediger ]
Akkorder fås ved at du kombinerer tre eller flere valgfrie noter sammen. Eksempler på akkorder er "C", "G", "Am" og "F", som egentlig er de eneste akkordene man trenger til å skrive en låt. Dessverre for hjernene våre liker jazzmusikere å utvide disse akkordene, slik at man får fancy (les: uforståelige) saker som "Emaj7", "C#madd13", "Ammaj9(b5)/D#" og "Bbmaj21x47#45x43#41x39#37#35#33#31#29#27#25#23#19#15#11". Bare forbered deg på at sistnevnte akkord kommer til å høres verre ut enn tilfeldige tagenter du trykker ned på et piano.
Akkorder som blir satt sammen etter hverandre kalles for akkordprogresjoner. Disse progresjonene skrives med romerske tall på en rar måte som "vi-IV-I-V", "I-ii-iii-vii" og "I-I-IV-I-V-IV-I". Musikere jobber fortsatt med å forstå dette konseptet, og det er sjanse for at det aldri kommer til å oppnå sitt fulle potensiale.
Skalaer[rediger ]
Skalaer er noter som går oppover på en spesifikk måte, du kan se på det som en skjev trapp. Det finnes flere ulike skalaer:
- Durskalaen. Brukes i mange moderne låter, og dominerer samtlige barnesanger verden over.
- Mollskalaen. Ment for sanger av den tristere sorten, men merkelig nok er den lystigere durskalaen mer brukt i det feltet en mollskalaen.
- Den miksolydiske skalaen, en litt mer egdy versjon av durskalaen.
- De pentatoniske dur- og mollskalaene er av en eller annen grunn er oppkalt etter femkanter. Er egentlig bare dur- og mollskalaer for dummies.
- Den frygiske skalaen, mest brukt av emoer og andre svartkledde folk.