Middag
Ordet middag[rediger ]
har tre betydninger:(såkalt tre-retters)
• Ingredienser ca. 500 g kjøttdeig av svin 1 ts salt 1⁄2 ts pepper 1⁄2 båt hakket hvitløk 2 ss hakket bladpersille 2 ts revet sitronskall 1 stk egg 2 ss olje til steking 1 stk rød chili i ringer
Pasta: 250 g pasta penne ca. 1 1⁄2 l vann 1 stk brokkoli 2 stk italiensk krydderbuljong eller annen krydderbuljong Saften av 1⁄2 stk sitron 2 ss olivenolje 1⁄2 ts pepper Slik gjør du: 1. Bland krydder og sitronskall godt inn i kjøttdeigen sammen med egg. Form små kjøttboller med en teskje, og stek dem fint gylne sammen med litt chili.
2. Kok pasta i urtebuljong og tilsett brokkoli i buketter de tre siste minuttene av koketiden. Sil av vannet, tilsett sitronsaft og olje, nykvernet pepper og kjøttbollene med chili.
Server med brød og gjerne litt revet parmesan.
Astronomisk. Det tidspunkt på døgnet der solen står høyest på himmelen i forhold til børsen. Dette vil normalt være døgnets lyseste tidspunkt, hvis ikke aksjekursen er på vei nedover. Hvis aksjekursen er på vei nedover forventes det oppklarning utover ettermiddagen med mulighet for enkelte solstreif i indre Ryfylkeheiene og dalstroka utenfor. I morgen forventes det tiltykning til regn vest for vannskillet, lettskyet, pent vær øst for vannskillet og med stor sannsynlighet litt av hvert i vannskillet. (削除) Fole (削除ここまで) Følg med i vår neste sending der vi tar for oss langtidsvarselet for neste uke.
• Kalenderisk. Den vanligste bruken av middag er for å betegne klokketidspunktet midt på døgnet (kl. 12:00) uavhengig av normaltid eller aksjekurser. Dette er proposjonalt med hverandre, som kjent er det midt på dagen når klokka er tolv samtidig som klokka er tolv når det er midt på dagen.
• Gastronomisk. Middag er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Unntaket er kulturuken der hovedmåltidet er kulturmelk. Middagen er tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge, og inntas vanligvis mellom øvre og nedre tannrekke, muligens noe senere i helgen med mulighet for dessert ved festlige anledninger. Det tas ikke i retur med mindre man kan returnere det i orginalemballasjen. Dette har gjort det særdeles vanskelig å returnere egg så lenge man ikke har en høne å (削除) plukke (削除ここまで) pakke de inn i.
• I det tradisjonelle bondesamfunnet ble middag ofte gjennomført, som navnet tilsier, midt på dagen. Allerede den gang var middag definert som en ikke straffbar handling.
Det motsatte av middag er nattmat.
Noen ord og uttrykk[rediger ]
forbundet med middag:
Formiddag: Resultatet av avstemming holdt i 1933 om det norske folk var for eller mot middag.
Middagshøyden: M. o. h. over havet middagen ruver på tallerkenen
Middagshøyden: (om mennesker) M. o. h. et menneske har når det sitter ved spisebordet klar for å innta middag.
Ettermiddagshøyden: M. o. h. tallerknene ruver på oppvaskbenken etter fortært middag eller synkende aksjekurs. Denne høyden har sunket i vår tid da det har blitt mer og mer vanlig med oppvaskmaskin som jo er plassert nærmere havets overflate enn oppvaskkummen. I den senere tid har aksjekursen også sunket uten påviselig sammenheng.
Middagshvil: Sykelig trang til å sove som gjerne kommer midt under middagen.
Middagsmat: Maten man finner det for godt å spise hvis middagen ikke er særlig god.
Middagsservise: Ekstraservicen man får på McDonalds drive-in når man bestiller en tre-retters.
Å spise middag[rediger ]
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt som eta til middags. I Spynorsk ordbog (1873) hevder Ivar Aasen at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3, omtrent samtidig med at it-konsulentene og koordinatorene kom hjem fra jobb, noe Ivar Aasen var fullstendig uvitende om. Senere tids analyser av Ivar Aasens opplysninger har vist at han antagelig forvekslet middag med dessert.
Middagens fremtid[rediger ]
I den senere tid har det blitt vanlig at middagen blir inntatt senere og senere, først i begynnelsen av midten av den før nevnte middagsstunden, og senere så sent som i begynnelsen av slutten av midten i de senere år. Middagsforskere ser en tydelig tendens til at middagen blir inntatt senere for hvert år, noe som gir grunn til å tro at man i fremtiden slår sammen middag med nattmat.