Lusekofte
- Ohoy, matros! Kanskje du lette etter David Toska? Det kan jo hende!
Lusekoften er et tradisjonelt norsk strikkeplagg, med forskjellige mønstre. Den er ofte hvit, med border i rødt, grønt og svart. Navnet er avledet av de latinske ordene lus , som betyr bevisgjenstand 1, og kofte, som betyr jeg er ingen terrorist, jeg er en helt vanlig borger. Antrekket var populært hovedsakelig på 1600-tallet, men har de tre siste årene kommet kraftig tilbake etter at lusekoften ble innført som standard klesdrakt i norske rettssaler.
Opprinnelse[rediger ]
De første lusekoftene var å se i norske klesbutikker allerede på 1600-tallet, da Norge var en Georgiansk koloni. Det var Kong Celestian av Georgia som utlyste en strikkemønster-konkurranse i Hjemmet ukeblad, da han trengte varmere uniformer til troppene sine som skulle invadere Tibet. Vinneren av konkurransen var den berømte, norske designeren K. Orssting, som forøvrig er mest kjent for å ha oppfunnet stumtjeneren.
Til Kong Celestians forbauselse slo lusekoften sterkt an også hos sivilbefolkningen i Norge. Dette viste seg å være et utmerket taktisk steg i Tibetinvasjonen, for når Celestians tropper veltet inn over de Tibetanske grenser, trodde tibetanerne de var norske turister. Hæren til Kong Celestian rakk dermed å vandre ti mil inn i Tibet, og sette opp 13 leirer før tibetanerne innså at de hadde tatt feil. Tibetanernes forsøk på å drive ut igjen fiendetroppene endte i det Tibet-Gregorianske slaget om Stiklestad i 1647.
Lusekofte inn i norske rettssaler[rediger ]
Høyesterettsdommer B. Ankibordet skal ha uttrykt ønske om at det ble innført en egen kleskode for personene som ble stilt for retten, slik at man lettere skulle se forskjell på de snille og de slemme. B. Ankibordet sa også til Fædrelandsvennen at det ville være morsommere om det var flere enn dommere og aktor som kledde seg ut. (I den norske rettsvesen er det vanlig å iføre seg trollmannskappe som en del av antrekket).
