Kvantemekaniske forbindinger

Kvanteforbindelser sprer seg med en hastighet på 0,001 kvnmm i dets opprinnelige bane. I virkeligheten er det lettere, de trykkokende akotrivialsosiationene bindes sammen i lange ledd som responderer med den hyperkonsentrerte arkonsentrationen som sammen løser de atraktive oksanetauliumet i kjernen. De lange forbindelsene aktiveres med de atagonepratagonistene og skaper en voldsom reaksjon som vil aktivt respondere med kjernen. Den interfunksjonale hendelsen kalles en akkurtauxarteufanobium. Den atraktive element reagerer med dette og oxyderer med litiumet i kjernen.

Schrödingerteori formulerer kvantemekanikken ved hjelp av en bølgefunksjon, som inneholder tilstanden til en partikkel. Kvadratet av bølgefunksjonen gir sannsynligheten for at en partikkel er på et gitt sted til en gitt tid og beskriver både bølge- og partikkelegenskaper. Alle felter, inkludert selve bølgefunksjonen, er i Schrödingerteorien klassiske, kontinuerlige funksjoner, mens tilstandene, slik som posisjon og energi, er kvantisert.

Forventningsverdien av en observerbar størrelse [math]\displaystyle{ A\ }[/math] er gitt ved [math]\displaystyle{ \langle A \rangle = \langle \Psi | \hat A | \Psi \rangle. }[/math] Teorien forutsier da hva gjennomsnittsverdien av flere målinger vil bli. Her lar man operatoren [math]\displaystyle{ \hat A }[/math] virke på tilstandsfunksjonen [math]\displaystyle{ |\Psi \rangle }[/math] og beregner så indreproduktet med den duale tilstandsfunksjonen [math]\displaystyle{ \langle\Psi| }[/math]. I enkel Schrödingerteori er sistnevnte identisk med den komplekskonjungerte bølgefunksjon. Men i kvantefeltteori benytter man helst ikke vanlige (komplekse) funksjoner, men foretrekker å se på tilstandene [math]\displaystyle{ \Psi\ }[/math] som vektorer i et abstrakt Hilbertrom.

[math]\displaystyle{ -\frac{\hbar^2}{2m}\nabla^2 \Psi\left(\mathbf{r},t\right) + U\left(\mathbf{r},t\right) \Psi\left(\mathbf{r},t\right) = i \hbar\frac{\partial}{\partial t} \Psi\left(\mathbf{r},t\right) }[/math],

Forenklet modell[rediger ]

Man kan også tenke på dem som små biljardkuler.

• Stubb
• Genialt tull
• Fysikk
• Kjemi
• Artikler med lange titler