Hemsedal
«Kallet den er øllere end teppene på Homsedal. Balle opp på ordene. Den Gemningen den gjør meg stal. Lederbomb og Jägerhosen. Rideski med langrennssal.Holen steker ser, og kalle likker etter DjDan.»
~ Petter Dass har også vært der.
Hemsedal er ei liten bygd som ligger øverst i Hallingdal, Buskerud fylke på Østlandet, på grensa til Sogn og Fjordane på Vestlandet. Navnet kommer av de to navnene "homse" og "dal". Homse ble i norrøn tid uttalt "hemse" i de øvre delene av Hallingdal.
Historie[rediger ]
Like etter forrige istid var dalen ubebodd, og utstøtte homofile ble drevet oppover dalene både fra østlandet og vestlandet på denne tiden. Havnet i dalen mellom det vi idag kjenner som Gol og Hemsedalsfjellet på vei mot Lærdal, Tyin eller Årdal. Istiden etterlot seg en dal her, og herav kommer navnet.
Her levde de homofile i pakt med naturen helt fram til rundt år 1000! På denne tiden regjerte Olav Trygvason i Norge. Hans kristning av landet førte til at mørkemenn fra ulike menigheter både fra Vestlandet og Østlandet førte korstog oppover dalene for å tvinge den kristne troen og den heterofile legningen på dem. Gåtene er mange når det gjelder hvorfor de homofile plutselig var helt forsvunnet fra Hemsedal etter at vikingtiden var over.
Noe senere ble dalen igjen befolket av folk fra Valdres, Ål og Gol.
Men da svartedauen herjet gjennom dalen noen hundre år senere overlevde bare en eneste liten jente i dalen.
Da hun ble eldre torde folk igjen noen få modige karer komme opp igjen til Hemsedal fra Ål, Gol og Valdres. Noen hevdet at folketallet steg til tjuetre mennesker i den lille dalen. Av de, tjueto menn, og kun den ene kvinnen som overlevde svartedauen. Onde tunger vil hevde at det ble bedrevet innavl i Hemsedal på denne tiden, men det finnes ingen sikre kilder på akkurat dette.
Fram til slutten av 1800-tallet var det gode tider i Hemsedal, til tross for mange barn med mystiske misdannelser. Men det ble dårligere tider etter at det ble eksprementert med atomkraftverk på Vaset i Vestre Slidre i nærheten av Hemsedal en gang rundt år 1810. En voldsom eksplosjon førte til at klimaet i Hemsedal endret seg drastisk, og i mange år var det svært dårlige avlinger, og alle husyrene døde som følge av at skarresyken ga dem stygge pusteproblemer og høyt blodtrykk. Det blir spekulert i om denne syken også kom med et skip som la til kai i Bergen noe tidligere. Mange hevder også at dette er grunnen til at man skarrer i Bergen, men at menneskene der etterhvert er blitt motstandsdyktige og har lært seg å leve med det.
Etter at alle husdyrene i Hemsedal var døde, og at de menneskene som hadde begynt å skarre ble drevet vestover over Hemsedalsfjellet fant mange ut at de ville følge i Leif Eriksons fotspor, og bosette seg på den andre siden av Atlanterhavet. Der skulle det være nok druevin til alle, ingen mennesker eller dyr som skarret, og morsomme leker der man kunne skyte vilt med skarpt på rødhuder og bison fra store jernvogner som gikk på skinner.