Barne-TV

« Hei Hei.. Hvorfor Hvorfor skriver skriver jeg jeg dobbelt dobbelt??»

- Reklame fra igår eller Barne-TV fra 1970 tallet

Barne TV er i dag et TV-program bestående av flere sett med underholdingsinnslag. Innslagene er i form av filmsnutter knyttet i sammen av en TV-vert, oftest et voksent individ med forkjælighet for å drite seg ut. Det er et underholdningsbasert lærings- og pedagogikkorientert lettbent program for barn. Ca 192 og et halvt år med eksperimentering med balansen mellom underholdning og læring, har formet Barne-TV til det det er i dag.

Historien[rediger ]

Forløperen til Barne-TV var ett av kravene Roberspierre (heretter omtalt som Robbie) og hans gjeng med revolusjonære gangstere fikk gjennomslag for under den franske revolusjonen. Metodene de brukte til å overtale kongen, dobbeltmonarken Louis den 16/17, var radikale, og særlig inspirert av opplysningstidens store filologer: Krasse ordlag og sinte brev. De kalte Kong Louise for "pompøs nikkedokke" og "kakespisende syltelabb". Kongen ble kjempesint og beordret hæren sin til å ta fra dem lørdagsgodtet. De hele endte med at kongen mistet hodet – bokstavelig talt – i en bowlingulykke. I 1789 stormet franske revolusjonære festningen Bastillen, selve symbolet på den franske revolusjonen, der alt godtet var lagret. Men godtet var ikke der allikevel. Louis hadde spist opp alt. Gleden var allikevel stor. Frankrike var nå et par skritt nærmere en nasjonalstat med fritt Barne-TV for alle.

Hendelsene i Frankrike hadde ringvirkninger, selv om det riktig nok tok lang tid. Revolusjonen spredte seg over hele kontinentet! Unntatt Tyrkia. Tyrkia fikk ikke være med.

Moderne Barne-TV ble oppfunnet av en barnehater ved navn Donald Tompret. Han grunnla Barne-TV i 1944 for at barna ikke skulle være ute å se på 2. verdenskrig. Han mente det var bedre å få dem til å holde kjeft og glane på TV-skjermen. I januember 1945 fant han ut at barne-TV kunne brukes som torturredskap mot barn uten å påføre dem fysisk skade, men bare minus en hjernecelle per program. Hvis du ser på barne-TV fra 12-årsalderen, blir du hekta på Barne-TV. Dette er på grunn av dens seduktive og narkotiske effekt. Mange tror at Donald Tompret skal ha oppfunnet en tilleggsmaskin som får små barn til å bli tilbakeståenda, cringefylte og generelt ekle. I dag har denne maskine utviklet seg til YouTuve.

Barne-TV kommer av det latinske barnetelevisorus torturus og var fra tidlig av et torturredskap lagd for å få barn i aldersgruppene 0-11 og 80-100 år til å sitte stille i en tidsperiode som varer fra klokken 18.00 til 18.30 hver dag og bli mindfucka på NRK67. Hvis barna som blir utsatt for Barne-TV ikke får se Barne-TV en dag, blir barna automatisk gjort til seriemordere mot foreldre/foresatte eller eventuelt andre voksne i nærheten. Barne-TV er en veldig avansert teknikk som gjør at pupillene til barna utvider seg samtidig som munnen lukker seg og kroppen er helt stille bortsett fra når programlederen kommer med en utrolig dårlig vits som gjør at barna ler og absolutt må fortelle vitsen videre til voksne i nærheten, og da som oftest på en enda dårligere måte.

I 1978 ble en tolv episoders dokumentar om Holocaust forsøkt vist. Responsen var mildt sagt kjølig, og i løpet av høsten samme året hersket nok en gang Bjørnen Colargol de norske skjermer, til alle barns glede og entusiasme. En glede som bare et barn kan føle. En barnslig glede full av iver, og nostalgiløs fremtidsoptimisme.

Teknikken[rediger ]

Barne-TV bruker en metode som egentlig er en herming etter alle japanske animeserier bortsett fra at Barne-TV er med en liten twist. Barne-TV har nemlig en programleder som gjør alt mulig for å dumme seg ut sånn at barna skal le og plage livet ut av voksne i nærheten. Programlederen må presentere alle mulige rare serier sånn at barna må se på Barne-TV dagen etterpå for å vite hvordan det går med den rosa apekatten, grønne pingvinen, hikkete mannen eller oransje gorillaen. Dette gjør at barna ser på Barne-TV hver eneste dag og går inn i en ond sirkel helt til de blir 11 og synes det er teit. Om en serie som går på Barne-TV blir så populer hos de hjernedøende små menneskene at de ikke kan vente til neste episode kommer den ut på DVD (og VHS om noen gidder å selge det ennå) og barna kan se serien når de vil. Etter et par år blir barna feite og late, og torturen er vellykket.

Barne-TV i nyere tid[rediger ]

Barne TV har mye av æren for at Norge ikke er blitt rammet av aids i lik grad som sørligere land, som Belgia og Sveits. Takket være den informative programserien om "Kroppen Vår" med Trond Viggo Torgersen som programvert, har norske barn lært at det er farlig å putte tissen sin på trestammer, pennholdere, dolokk, iskjeks og andre pattedyr uten beskyttelse. Hank von Helvete er ny programleder.

Kjente Barne-TV-serier[rediger ]

• Prompel og Prilt
• Kaptein Snabelfaen
• 6, 7, 8
• Postmann Dat
• Lortveien 2
• Dillys butikk
• Fjertille og Mr. Pilson
• Hull i Domakergata
• Balle Klovn
• Bjørneby-Bamsene
• Cæsar Stasjon
• Skuret med de rare i
• Dritt Dram
• Brødrene Gal
• Pelle Paraply Smugleband
• Nobby
• Brannmann Dram
• Dicken Dei
• Pimpel og puhlt

Barne-TV som erstatning for potet[rediger ]

Barne-TV fungerer dårlig som erstatning for potet. Det kan lagres mye lengre enn poteten, men karbohydratnivået er til sammenlikning veldig lavt.

• TV