Ð
Følgjanda må gjørast klart: Sida er, i eit anfall av språkforeiningsvilje og antidanoisme, skrivi på Lydteiknssamnorsk utan unaudsynte og trykksvaka e-ar, fæle et-endingar og ubundne artiklar. Du må gjerna klaga, men de vil nok forbigåest i de stilla.
Ð (uttala som ð i de islandska orde Alþýðulýdveldið eller th i det engelska orde the) er bokstav som hovedsakelig blir nytta av lata folk som ikke (削除) klarer (削除ここまで) gidder uttala D-er normalt. Den nyttest typisk av ungdom i Oslo når to ord på D kommer etter hvarandra. Døme er setninga «Ðet ðer kan ðu ðrite i!» (the thær kan thu thriiteh i). Dette kan au henda når de berre er éin D: «Å nei, ðu! ðen gå'kke!».
Opphav[rediger ]
De siest av målmenner at opphave er brøyting av ord som byrja på þ. Dei seier au at de ikke skyldest latskap. På hisida finner vi dei som seier at det skyldest at ungdom nò til dags ikke gidder seia ting rett.
Døme[rediger ]
Når ðu ðriter i ðe folk seier, går ðe ðårlig med ðeg som ðrìkker. Kan ðu seia meg hvor bussen til avrusing gjenger? Jeg har ðrikki så myka at jæ' snart spyr!
Uttal Ð[rediger ]
Å uttala Ð-en kan væra vanskelig, men de er mulig. Lettaste er å berre gjøra som i teiknefilm, dvs. bli totalskada slik at armar og bein stikker til alla kantar. Tunga blir gjerna enasta bevegliga lem og brukast til å få ut noen meiningslausa lydar, som Ð-en. Detta kan nok virka litt upraktisk, så det finnest andra måtar også: