Vits
«Gode vitser blir aldri gamle.»
- Gammelt ordtak
«Gamle vitser blir aldri gode.»
- Enda eldre ordtak
En urgammel uttrykksmåte, hensikten er å få mottaker til å le, eller iallefal smile om mulig. Helt siden før steinalderen har vitsene spilt en vesentlig rolle i sivilisasjonens natur. På den tiden var det de som klarte å lage de høyeste og mest uestetiske lydene som presterte de beste vitsene. Vitser som ikke etterfølges av latter eller et eventuelt smil blir regnet som en som "Ikke slo ann". Vitser har forøvrig også blit brukt i krigføring, under 2. verdenskrig fant engelskmannen James Laughterhampton opp verdens morsomste vits. Alle som kom til skade for å høre den døde momentant av latter. Vitsen var selvfølgelig laget på tysk. Intil dags dato har ingen maktet å oversette vitsen, de uheldige som har prøvd har død før de kommer til tredje linje. Dette er et bevis på Vitsenes makt i dagens samfunn
Eksempel på vitser:
Alle barna het Per, bortsett fra Anders, han het Knut.
Hvorfor kan ikke jeg harke, når Morten Harket?
En amerikaner, en franskmann og en svenske var på restaurant. Alle tre hadde med seg konene sine. Så sier amerikaneren til konen sin: - Kan du sende meg honningen, honey? Så fant franskmannen ut at han måtte si noe bedre til sin kone. Så til sin kone sier franskmannen til sin kone: - Kan du sende meg sukkeret, sukkertopp? Og da sa svensken, som ville være like gode som de andre: - Kan du sende meg melka, di ku?
En god vits: Det var en taco-kveld i fengselet. En av fangerne sa: "Kan jeg få rømme?"
Vitser kan være[rediger ]
- Gode
- Dårlige (dette er den største gruppen)
- Tørre (denne gruppen er også enorm)
- Motbydlige
- Makabre
- Perverse (denne blir bare større og større)
- Barnslige (som bæsj, promp, tiss og bleie-fetish)
Om du har minst én god idé som ikke er helt idiotisk, så klart.