Middelalderen

Middelalderen Middelalderen var en farlig og skummel epoke som varte fra 4 til 14 (kilde: Sofie). Historikere mener at den varte fra 400-tallet til 1400-tallet, og dette er godt mulig, men det er faktisk ingen som bryr seg! Middelalderen kalles ofte "den mørke tiden". Dette kommer av at noen hadde glemt å skifte lyspære i tidens bibliotek. Mens middelalderens spøkelsesaktige opptrinn terroriserte hele den kjente verden (les: Europa), oppsto det nye sykdommer, ny kunst, ny musikk og nye tenkemåter. På grunn av de nye tenkemåtene oppsto det også nye religioner, f.eks. Kristendom og islam. I den fiktive historielinjen, oppfunnet av amerikanske historikere rundt 1930, forekommer middelalderen mellom antikken og renessansen. middelalderen er en tid da Norge fant olje for første gang og ble et rikt land.

Kunst[rediger ]

Middelalderen var tiden da man begynte å utvikle menneskets kunstneriske ferdigheter. Dette ble særlig lagt merke til innen portrettkunst, de var også flinke med hagearbeidsom så ut som kaniner, hvor man sluttet å tegne pinnemenn på hulevegger, og startet opp med å male deformerte menneskeansikter i pastellfarger på tre. Også menneskekropper ble forbedret i denne perioden - nå fikk de faktisk klær og kjøtt på kroppene. Religionsbyttet hadde mye med dette å gjøre. Tidligere hadde man trodd på naturkreftene, og derfor ikke trengt å lage skikkelige mennesker. Men så tok kristendommen over (dette kommer vi tilbake til i neste avsnitt), og kunstnerene følte at de ikke kunne tegne Guds sønn som en strek med en fotball oppå. Derfor satte man i gang å tegne mer realistiske mennesker. Det var også på denne tiden de første modellene ble ansatt, og yrket har gjort stor suksess i ettertid.

Også på blyglassvinduer, som man finner i kirker, begynte man å føre ned kunsten sin. Og her ble det selvsagt også laget deformerte Kristus-figurer.

Da man ikke hadde tilstrekkelig verktøy, ble ikke skulptørkunsten særlig videreutviklet, og skulptørene fortsatte å hamre løs på en stor fjellvegg med en stein til det lignet på noe som helst. I middelalderen begynte man derimot å få høyere ambisjoner, og det var større og større fjellvegger som fikk lide av den lille steinen i kunstnerens hånd. Dette kunne være relativt risikabelt fordi kunstnerne ofte jobbet sammen, og dette kunne utløse steinras. Skulptører ble derfor mangelvare i denne epoken, men heldigvis var, og er, de ikke særlig ettertraktet, så ingen merket forskjell. Det anslås av Statistisk SentralByrå at rundt 3500 skulptører mistet livet i steinras mellom år 2000 og 5000. Laugh Laugh at this

Religion[rediger ]

I middelalderen var folk til stadighet triste og deprimerte. Ja, det var praktisk talt emoenes høyalder! På grunn av dette følte menneneskene at de trengte noe å håpe og tro på. Derfor fant de på mange rare historier som de videreutviklet; noe som seinere ble kalt religion. Det var hovedsakelig kristendommen, som hadde blitt funnet opp noen år tidligere, som skjøt fart under denne epoken. Folk begynte til og med å bygge kirker til ære for Gud. Ikke lenge etter begynte man å besøke kirkene også!

På 600-tallet var det enda en såkalt gluping som fant på å lage seg en egen religion, for å bli sett opp til som en gud. (Dessverre gjorde han et par flaue feil og nøyde seg med å bli kalt potet.) Religionen kalte han islam. Islam bygget på omtrent det samme som kristendommen, men med litt mer blod, litt mindre kjøtt og litt mer skjegg.

Det var også på denne tida den kristne gruppa inkvisisjonen , fra Spania, gikk rundt og forkynte sine ord og la jøder i håndjern.

For mer informasjon om religion i middelalderen, se kristendommen, islam eller den spanske inkvisisjonen.

Hei jeg heter Tor Arne

Musikk[rediger ]

Middelalderens musikksjanger blir i ettertid kalt middelaldermusikk, et originalt begrep som ble funnet opp av Galøye Bister i 1987. Middelaldermusikk består hovedsakelig av musikk som ble spilt ved de europeiske kongehusene til stadighet, og da særlig utmerker lutten seg. Lutten ble faktisk funnet opp bare for å tjene den spanske kongen i 1399. Egne luttspillere, eller luttegutter som de egentlig ble kalt på den tida, fikk ofte jobb ved de adelige hoff rundt om i Europa.

Også (kristen) kirkemusikk ble populært, utrolig nok, i denne epoken. Dette var takket være kristendommens utbredelse. Kirkesangere fikk jobb over alt: i kirker, på markedet i småbyer, på kirkegården, rundt den lokale brønnen og på de største bordellene. Kirkesangere ble ofte sett på som de mest talentfulle personene i hele verden, nest etter hoffnarrene. Orgelets skumle, men melodiøse, klang kunne konstant høres hvor enn man befant seg, og man kunne risikere å bli holdt våken hele natten mens Fantomet spilte så det ljomet. [[Bilde:Middelalderklær.jpg|left|thumb|Typisk mote fra denne epoken

Middelalderen i Norge[rediger ]

Den norske middelalderen var en hard tid for mange. Den norske middelalderen var sterkt preget av alvorlige sykdommer(pesten slo til, og vi døde en etter en), samt populære bokutgivelser på Vestlandet, bl.a. sci-fi-romanen Det kom et Skip til Bjørgvin i 1349. Særlig satte Svartedauden et spor i den norske befolkning, da boltre seg på.) I denne perioden ble også kristendommen, som i så mange andre deler av verden, innført. Dette førte til at man gikk fra hårete barbarer til kristne barbarer. Med andre ord var dette slutten på vikingtida.

Historikere verden over er relativt enige om at middelalderen praktisk talt tok knekken på vikingene, og dermed utgjorde slutten på vikingtiden. Norske forskere mener derimot at Norge er unndratt den vanlige inndelingen som amerikanske forskere gjør opp nå og da, og at den norske middelalderen faktisk varte fra år 1000 til 1536. Derfor blir middelalderen bare begynnelsen på slutten av vikingtiden. I norske øyne er dette noe helt annet, da det står imot påstander som at nordmenn var svake på denne tida. (Hvor påstandene kommer fra, er det ingen som vet, men det mistenkes at de kommer fra den svenske regjeringen for å underbygge nordmenns moral for lettere å overta riket.)

Etter at Norge var redusert til en småby på grunn av Svartedauden, bestemte den svenske og den danske kongen å gå sammen med Norge og bli til et stort land. Dette landet kalte de Kalmarunionen, etter den store kong Kalmar som ingen egentlig visste hvem var. (Nyere forskning har bevist at han faktisk var en satanistisk homofil alkoholiker, hvilket ikke er særlig smigrende for hverken nordmenn eller dansker.) Danskene og nordmennene kastet Sverige ut av unionen i 1523, men Norge hang sammen med Danmark takket være gaffateip fram til 1814. Men dette siste er altså ETTER middelalderen, og den som tar det med i stiloppgaven sin på undomsskolen, den får rød strek i margen og fy som karakter.

fen driy heir nvwort geuiøugerg d

• Epoker