Loff
Den har et stort potensiale, men mangler en ordentlig rytmeholder!
Du kan hjelpe ved å legge til mer kubjelle.
Loff; (eng. white bread) børd laget av finmalt mel, som regel hvetemel, vann, gjær og salt. Helt siden loffens oppdagelse midt på 1460-tallet er loffen blitt forbundet med velstand og god råd ettersom næringsinnholdet i produktet er lavt i forhold til andre brødvarer. Tysk-Østerrikeren Frantz Wilhelm Rother regnes i dag av størsteparten av loffspesialister som loffens far, selv om mindre fraksjoner hevder russeren Inalov Woronjiev var førstemann som laget dette makkverket.
Loffens historie[rediger ]
Loffen har ikke alltid vært like anerkjent som det den er i dag, selv om adelen har sverget til bakverket helt siden det ble et velkjent og tilgjengelig produkt. Arbeiderklassen var helt frem til 1800-tallet sterke motstandere av brødet, og det var mang en baker som kviet seg for å bake det, men adelens penger var et nødvendig middel i en fattig bakers liv. Bønder som hadde hvete på åkrene sine opplevde en opptur etter adelens interesse for loffen, men dette kom også med en bismak. Utallige arbeidersanger hånte loffen og sammenlignet den med noe uekte, uten rot. Derifra har man siden fått det norske ordet "loffer", som betyr omstreifer på folkemunne.
Gjennom de siste to århundrene har derimot loffen fått befeste seg som et bakverk de fleste kan unne seg en gang imellom, og som er både anerkjent og godt likt blant folk flest. Oppturen kom først etter den franske revolusjon, der Ludvig XVI ble halshugget ved giljotin, som i virkeligheten er en stor kopi av datidens tilnærmede maskinelle brødkuttemaskiner. Ludvigs siste ord skal etter sigende ha vært: "Jeg går i døden med hevet hode, for jeg har smakt loffens myke kjøtt og fått åpenbaret Herrens rike". Opprørerne valgte derfor å ta loffen til seg, som et minne om deres kamp mot adelen og som et symbol om brorskap og likhet. I dag kjenner vi Frankrike som en loffens høyborg, og baguetten er en av loffens fineste varianter.
Selv om det tok loffen nesten 350 år fant den nå veien inn i mange hjem rundt om i Europa, ikke bare hos adelen. Arbeiderbevegelsene som myldret frem på 1800-tallet hadde fått høre om sine brødres triumf i Frankrike og sørget for at loffen ble et symbol på deres kamp mot overmakten. Nye arbeidersanger ble skrevet og loffen fikk sin plass i disse; de gamle ble forkastet og det finnes svært få gjenlevende tekster der loffen omtales dårlig. Den mest kjente av dem alle, Internasjonalen, ble skrevet av en franskmann i 1871, og da falt det seg naturlig å ta med det største symbolet på fransk frigjøringskamp. Verset som ble skrevet til ære for loffen ble fjernet fra sangen like før første verdenskrig, men kopier av dette finnes fortsatt:
Og loffen som de rike eiet
har vi til sist fått dele med.
Vi feirer den i våre leire
de kan oss ikke røre ved!
Dette tegn på det gamle og nye
vi bygger et land igjen.
Så la det runge over bye
en loff er alle landsmenns venn!
Sent på 1860-tallet ble det av de fleste adelige i Europa ansett som borgerlig og ufint å spise loff. Rollene var altså byttet om. Men, takket være loffens utsøkte smak, og til dels adelens manglende selvbeherskelse, varte denne holdningen bare et drøyt tiår. Den russiske tsar hold blant annet store, i de tider hemmelige, lofforgier. Denne trenden spredte seg utover kontinentet og blomstret. Omtrent femti år senere ble det derimot nettopp denne slags utskeielser som førte til en av de viktigste årsakene til første verdenskrig. Den følgende teksten er hentet fra en serbisk bakers loggbok, 28. juni 1914:
" JA sam umoran nad određeni član carski nepromenjiv nalozi nad loffi. Muškarac poslat njegov sluga za moj dućan jučerašnji dan za reći mene muškarac je nijedan namera nad platni mene umjesto moj napor. To je pretpostavljen da bude jedan poklon za određeni član velik Franak Ferdinand! Činiti oni ne ostvariti taj JA posao moj prst za određeni član kost umjesto određeni član mast kopile!? Pa muškarac odbiti da plati!? JA pisati današji prud tako da moj familija smjeti knotkle šta JA imati ispunjavanja da JA nikada povratak. Gavrilo Princip je njegov principi!"
Dette utdraget forteller om en stor ordre med loff fra keiserens hoff, og som ikke ble betalt. Bakeren, som historien kjenner som Gavrilo Princip, drepte keiseren i sinne og fortvilelse på randen av konkurs. Senere har Princip blitt assossiert med den serbiske grupperingen "Unge Bakere", men historien har tæret på navnet og de fleste omtaler dette i dag som "Unge Bosnia".
I de senere årene har FN opprettet en komité som skal sørge for at loffen behandles riktig og at den promoteres ordentlig. FNLUP (Forente Nasjoners Loffutviklingsprogram) ledes av Tèrbhaed Phrexegèl og har siden 1973 vært en viktig aktør på det internasjonale loffmarkedet. Oslo-avtalen regnes som FNLUPs viktigste bidrag til internasjonal loffproduksjon.
I dag spises loff som tilbehør til middager på resturang og biffsnadder er jævla godt på loff!
Hvordan komme til loffen[rediger ]
Mange har lyst til å dra på loffen. Dette er svært vanskelig da man ikke kan dra til loffen. Vi hører ofte om kjente og ukjente som har vært på loffen, og kan fortelle flotte og spennende historier derfra. Dette gjør at mange har lyst til å dra et år på loffen. Men hvor akkurat den loffen de har vært på er, er ofte svært vanskelig å vite. Noen kan kanskje antyde at de har vært på loffen i Europa, eller på loffen i Sør-Amerika, men det er forsatt svært vanskelig å finne den loffen de eventuelt har vært på selv her i Europa. Mange kjente norske personer har også vært på loffen slik som Thor Heyerdahl og Lars Monsen. Den første personen som var (og fortsatt er?) på loffen var Rasumus på Loffen. Og noen misforstår byen "loffoten"