Ferie
Ferie er et sted på Vestlandet, Østlandet, Utlandet, Sørlandet, Innlandet eller et kanskje annet sted. Der gjør man ting man ellers ikke gjør når man er på jobb. Man kan være på Vestlandet, Østlandet, Utlandet, Sørlandet, Innlandet eller et annet sted og gjøre det samme når man er på jobb også, men da er det ikke ferie. Arbeidsgivere har som regel ikke respekt for dette og vil ringe deg gjentatte ganger for å spørre om ting som er helt innlysende.
En som er pensjonist, har ferie hele tiden.
Ferietyper[rediger ]
Det finnes mange måter å ha «ferie» på, her er et uvalg.
Sommerferie[rediger ]
For alle som ferierer i Norges vedkommende er sommerferien de tre ukene i året da det regner hele tiden. Av den grunn etterlater Norges ferierende nordmenn alt de eier av bøker, plater, videospill, sjakkbrett og annet innendørs tidsfordriv hjemme, og henlegger disse tre ukene til steder hvor det absolutt ikke er noe man kan foreta seg når det regner. Noen har ferie hver dag mellom arbeidsøkter, men det regnes egentlig ikke for ferie. Det er mer en ønsketenkning fra deres side, og gjør nok hverdagen deres lettere. (De kalles ofte for Icewallys)
Hytte[rediger ]
Trekkfullt lite hus, enten ved sjøen eller fjellet, som av utseende kan minne om et hjem, men som er altfor ubekvemt og primitivt bygget og innredet til at myndighetene ville godkjenne det som menneskeverdig bolig for f. eks. husløse. Hyttene eies av mennesker som ikke er husløse, og som tilbringer sine ferier i hyttene for å få anledning til å bruke tre ganger så lang tid på å lage middag som de er vant til (grunnet vedhogst, vannbæring fra brønn osv.) Resten av ferien går med til å prøve å reparere taket, som det regner tvers igjennom, og til å fryse.
Norsk hotell[rediger ]
Midlertidig oppholdssted for millionærer, som bor der på firmaets regning. Millionærer som bor på norske hoteller for egen regning forblir ikke millionærer særlig lenge. Mennesker som ikke er [[millionærer, men fra tid til annen bor på hotell for egen regning, blir aldri millionærer. Folk som bor på hotell, blir gjerne vekket i syvtiden om morgenen ved at en værelsespike åpner døren til hotellrommet, sier "unnskyld" og forsvinner igjen. Dette fortsetter hun å gjøre ca. hvert syvende minutt, inntil gjesten forstår tipset, står opp og forlater rommet for å la henne få lov til å re opp sengen. Når gjesten vender tilbake til hotellrommet åtte timer senere, er sengen fortsatt uoppredd. På de fleste norske hoteller er frokosten inkludert i prisen. Frokosten er det måltidet som blir servert i tidsrommet fra en stund før soloppgang til fem sekunder før du gjør din entré i spisesalen for å spise frokost.
Telt[rediger ]
- Mobilt torturkammer, flittig benyttet i det militære for å herde rekrutter. Selv kortvarige opphold i telt kan medføre frostskader, blærekatarr, kink i ryggen m.m.
- Feriebolig for masochister.
Campingvogn[rediger ]
Iglo-lignende kjerre som kan henges på slep etter en bil, slik at bilistens utsyn bakover blir sterkt forhindret. Folk som eier campingvogner, hevder at de bruker dem til å bo i når de ferierer. Når man ser en campingvogn på en campingplass, konstaterer man imidlertid at dens eier og familie til en hver tid befinner seg utenfor campingvognen. De spiser under åpen himmel, hviler middag under åpen himmel, leser under åpen himmel osv. Alle som noengang har tittet inn i en campingvogn vet at dette har sin høyst naturlige forklaring. Regnes som de fleste mennesker som en jævla gjeng tatere som absolutt ikke har noen form for førerkort, det har vært flere diskusjoner i svensketinget at det burde bare bli lov for campingtaterene å bare kjøre på veiene mellom klokken 2 og 4 på morgenen.
Pakketur[rediger ]
Også kalt "chartertur" eller "billigreise", men "pakketur" er mest dekkende. Når man skal på pakketur må man stå opp grytidlig om morgenen for å være tidsnok ute til å sitte og vente halve dagen på flyplassen, før man blir pakket inn inn i det flyet som skal føre en selv og et par hundre and fylliker til f. eks. Syden. Under flyturen fordriver man tiden med festlige selskapsleker. Den festligste består i at man får utlevert et brett med diverse svette matvarer innpakket i plast, og så skal deltakerne prøve å overføre maten fra brettet til munnhulen uten å brekke ribbenene på sine sidemenn ved hjelp av albuene. For å gjøre det hele enda vanskeligere, er det lagt inn ekstra hindringer, eksempelvis nedslåtte stolrygger, bordplater som er for små til å ha noen praktisk verdi, men som gjør det mer vrient å bevege seg og å puste, medpassasjerer nærmest vinduet som ustanelig må på do, osv.
Nesten like morsom som spise-leken er sperre-veien-for-flyvertinne-leken, der deltakerne går frem og tilbake i midtgangen eller bare står stille i den, ofte bøyd fremover mot et menneske man samtaler med, slik at rompa tar ekstra stor plass. Så er det opp til flyvertinnene å forsøke å forsére disse hindringene med en tralle som er som er like bred som midgangen.
Etter landingen i Syden blir man mottatt av uniformerte piker eller uuniformerte gutter som pakker en inn i busser. De som ønsker å bruke bussturen til å synge "heia Brann" eller "Vålenggutt, hei, Vålenggutt, hei, Vålengutt, Vålengutt, hei, hei, hei" blir pakket i den bakerste delen av bussen; de som ønsker å høre de fremmøtte piker eller gutter fortelle om de stolte og høflige innfødtes sæder, skikker og valutakurser blir pakket i den fremste delen av bussen. Under bussturen blir man fortalt at dersom det skulle oppstå problemer eller det er noe man ønsker å spørre om, er det bare å møte opp på turoperatørens lokale kontor, som ligger der og der. Dette kontoret er kronisk stengt hele ens Syden-opphold. Så blir man pakket inn i et hotell, hvorfra man blir pakket ut igjen senest klokka tolv avreisedagen fordi flyet hjem går klokken ti på kvelden, slik at det kan lande på f. eks. Fornebu etter at siste buss er gått. Ved avreisen møter man for andre gang i sitt liv de uniformerte pikene/uuniformerte guttene (de såkalte reiselederne), som takker for samværet. Hjemturen hjem bruker de av pakketur-turistene som aldri har vært på pakketur før til å si om igjen og om igjen og veldig høyt "Dette er siste gang jeg reiser med Saga/Star Tours/Vingreiser/Tjæreborg - takke meg til Saga/Star Tours/Vingreiser/Tjæreborg".
Vel hjemme blir disse turistene pluss noen til tatt i tollen.
Turistattraksjon[rediger ]
En turistattraksjon kan være så mangt. De fleste turistattraksjoner er blitt attraksjoner rett og slett i kraft av sin alder. Derfor er Lærdal kirke en turistattraksjon, mens Stovner kirke ikke er det (men kanskje vil den være det om 800 år). Katedraler, ruiner, hus som berømte menn har bodd i, slott, statuer og broer er typiske turistattraksjoner. Et byggverk kan også bli en attraksjon hvis det er så stygt og upraktisk at ingen noengang har forsøkt å bygge noe lignende (f. eks. Eiffel-tårnet). Resultater av sinnssvake påfunn kan også bli turisattraksjoner - f. eks. de fire presidenthodene som en amerikaner med fritidsproblemer fant ut burde hugges inn i en fjelltopp. Turistattraksjoner bærer sine navn med rette, da det bare er turister som gidder å ofre dem oppmerksomhet. Mange Oslo-borgere har f. eks. besøkt dusinvis av muséer rundt om i verden, men aldri satt sine ben i noe museum i Oslo, mange norske hedninger forvandles til flittige kirkegjengere idet de setter sine ben på italiensk jord, osv.
Prospektkort[rediger ]
Som oftest firedelt kort kort som gir inntrykk av at alle norske byer består av en kirke, en staue, en fiskebrygge og et torg.
Tilbud[rediger ]
Ord som ofte går igjen i annonser for pakketurer. Når det i annonsen står "Priser fra kr. 799 og oppover" bør en legge mest vekt på ordet oppover. En tur som koster fra 799 og oppover, kommer gjerne på mellom tre og fire tusen kroner, lommepenger ikke inkludert.