Selv

Selv er et ord man selvsagt ikke bruker særlig ofte, selv om vi må si "selv" av og til. For eksempel: "Jeg er et lik". Eller det kan selvsagt skrives slik: "Jeg er meg selv selvlik, selv om jeg ikke er et lik som selvsagt ligner på meg selv." Selv er i seg selv et ganske uvanlig ord. Selvsagt blir det brukt, men bare av selveste kongen selv. Kongen er selvsagt en mann som bruker avogtil ordet "selv". Selve bruken av det uvanlige og nesten ukjente ordet "selv" er selvsagt ganske selvsagt. Det er i selve ordet "selv" det ligger, og må selvsagt traktest med selvtillit så ikke selveste kongen selv, føler at selvtilliten ikke lenger er seg selv.

Hva selv i seg selv betyr[rediger ]

Selv blir ofte blandet med "selvgod", noe som det selvsagt i seg selv er. Å være selvgod er selvsagt å være god mot seg selv. Om noen spør: "Skal jeg drepe deg?" Må du svare: "Jeg er selvgod", og da sjønner de selvsagt at du er et godt menneske, selv om du bare er selvgod. Men ikke "bare" selvgod, du er også god mot deg selv. Så om noen sier du er selvgod, skal du selvsagt være stolt over det og fortsette og være deg selv, selv om du er selvgod mot deg selv, selv om du ikke er "bare" selvgod.

• Ord
• Stubb