Vits: Forskjell mellom revisjoner
Revisjonen fra 23. sep. 2009 kl. 07:49
«Gode vitser blir aldri gamle.»
- Gammelt ordtak
«Gamle vitser blir aldri gode.»
- Enda eldre ordtak
En urgammel uttrykksmåte, hensikten er å få mottaker til å le, eller iallefal smile om mulig. Helt siden før steinalderen har vitsene spilt en vesentlig rolle i sivilisasjonens natur. På den tiden var det de som klarte å lage de høyeste og mest uestetiske lydene som presterte de beste vitsene. Vitser som ikke etterfølges av latter eller et eventuelt smil blir regnet som en som "Ikke slo ann". Vitser har forøvrig også blit brukt i krigføring, under 2. verdenskrig fant engelskmannen James Laughterhampton opp verdens morsomste vits. Alle som kom til skade for å høre den døde momentant av latter. Vitsen var selvfølgelig laget på tysk. Intil dags dato har ingen maktet å oversette vitsen, de uheldige som har prøvd har død før de kommer til tredje linje. Dette er et bevis på Vitsenes makt i dagens samfunn
Vitser kan være: fuckings morsomme som to tomater skulle over veien når den andre var kommet over sa han kom over og han gikk og ble påkjørt da sa den andre tomaten kom ann ketchup.
- Gode
- Dårlige (dette er den største gruppen)
- Tørre (denne gruppen er også enorm)
- Motbydlige
- Makabre
- Perverse (denne blir bare større og større)
Om du har minst én god idé som ikke er helt idiotisk, så klart.